Årets Kriek of Telemark har bær fra Buskerud. Så hvorfor heter den ikke da Kriek of Buskerud? Ene og alene av praktisk grunner kan markedssjef i Nøgne Ø, Tom Young fortelle oss.

– Med nytt navn måtte ølet meldes inn på nytt til Vinmonopolet, med de forsinkelser det nødvendigvis medfører, sier Young.

Bærene er i år fra Bagestadvold Gård, og grunnet dette hevder bryggeriet at årets øl skal være kraftigere i smak, renere i glasset og rødere i fargen enn fjorårets versjon.

Sur som …? Tom Young og Kriek of Telemark.

– Dette handler først og fremst om bærene. De er surere enn de vi brukte i fjor og har en «renere» rødfarge enn fjorårets bær, forteller Young.

Mange mente at fjorårets batch hadde en tydelig aroma av smør, noe også bryggeriet tydeligvis har kjent da de har tatt konskvensen av dette og endret oppskriften ørlite, ved å heve temperaturen fra 36 grader til 40 grader under syrningen av mesken, for å unngå samme problem i år.

Ølet brygges kun i én batch av 4 200 liter og tilsettes 1 200 kg sure kirsebær. Det blir ølslipp på Håndverkerstuene i Oslo tirsdag 14. oktober klokka 19, og ølet vil være tilgjengelig også på polet rundt samme tid.

Kriek of Telemark, Kriek of Buskerud, Kriek of Buskemark, Kriek of Norge. Kjært barn har mange navn. Nå gjelder et bare å få kloa i en flaske før de drøyt 4 000 literne forsvinner!

The post Kriek of Buskerud? appeared first on Ølportalen.

Det var god stemning på Håndverkerstuene i Oslo da Nøgne Ø lanserte årets Kriek of Telemark. 35 ølinteresserte hadde tatt turen til Håndverkerstuene i Oslo for å få med seg lanseringen.

Årets Kriek of Telemark er egentlig fra Buskerud, og er enda rødere og surere enn fjorårets utgave.

Årets Kriek of Telemark er både surere og rødere enn fjorårets variant – men bærene er ikke fra Telemark. I år kommer de fra Bagestadvold Gård i Buskerud. Bærene er valgt ut på bakgrunn av smak og at sluttproduktet skal bli rødere og renere i glasset. Totalt er det brukt 1,2 tonn med kirsebær på en batch på totalt 4.200 liter.

– Årets utgave er syrnet på en høyere temperatur enn i fjor. Det skal hindre smaken av smør som noen mente fjorårets utgave hadde. I tillegg er ølet tørrere enn i fjor, forteller markedsansvarlig i Nøgne Ø Tom Young.

Eksklusive øl

I tillegg til å smake årets utgave, fikk gjestene også muligheten til å smake noen unike fra Nøgne Ø. Bryggeriet hadde tatt med seg Skog & Mark, et øl brygget med brennesle, løpstikke, lavendel og granskudd. Ølet er brygget for Sundvolden Hotel og har kun vært tilgjengelig et fåtall steder.

– Vi satte av noen kasser til en spesiell anledning, og dette var nettopp en slik anledning, smilte Young.

For anledningen hadde Håndverkerstuene også tatt inn Triple Wood Knot Brown, en imperial brown ale som er brygget med eikechips og lagret på eikefat. Ølet er basert på Man in the Moon Barrel Aged Anniversary Imperial Brown Ale som ble brygget eksklusivt for restauranten Man in the Moon i Stockholm i anledning deres 20-års jubileum. Triple Wood Knot Brown har fått ytterligere litt lagring for å modne smaken enda mer.

Mange nyheter på vei

Nøgne Ø har hatt en hektisk høst så langt, og det kommer flere nyheter fremover. Blant annet har bryggeriet brygget en solbærporter i samarbeid med Anders Kissmeyer. Da ølet ble brygget, siktet bryggerne seg inn mot et sluttresultat på rundt 10 prosent, men ved siste sjekk hadde ølet nådd en styrke på 12 prosent uten at gjæren så ut til å ville gi seg.

Young kunne også fortelle om to andre øl som er på vei. Dragonwort blir lansert på Vinmonopolet 9. januar etter å ha blitt servert på fat på flere ølfestivaler den siste tiden. Dette er en imperial stout med en styrke på 14 prosent. Den har vært lagret i to år på brukte Armagnac-fat og har nettopp blitt flasket på bryggeriet.

Nøgne Ø har også satt til side noe av sin fjerdeutgave av Dark Horizon. Ølet har så blitt lagret på whiskyfat. Resultatet av den fatlagrede varianten vil bli lansert som Dark Horizon 4,5.

Mer fatlagret øl i sikte

Det vil komme mer fatlagret øl fra Nøgne Ø fremover. Bryggeriet har ansatt Stephen Andrews for å systematisere arbeidet med fatlagring. Andrews var til stede under lanseringen og kunne fortelle at han har flere spennende prosjekter på gang. For tiden jobber han med å få en oversikt over de mange fatlagringsprosjektene bryggeriet har liggende. Fremover vil han både eksperimentere med ulike fattyper og spontangjæret øl.

– De som fryktet at Nøgne Ø skulle bli kjedelige kan nå legge den frykten til side. Vi har gått i oss selv for å se hvordan vi kan utvikle oss videre. At vi har ansatt Stephen (Andrews, red. anm.) viser også at vi ikke har tenkt til å slå oss til ro, men vil utvikle nye, spennende øl i tiden som kommer, understreket Young til en henrykt forsamling.

The post Surere og rødere appeared first on Ølportalen.

I år er to premierte hjemmebrygg blitt brygget i stor skala i Norge. Det første var Ringnes sin Polaris Baltisk Porter (omtalt i stort monn her) som vant en konkurranse i regi av Norbrygg og Ringnes, mens det andre er vinneren av NM i hjemmebrygging som ble brygget hos Nøgne Ø i juni i år.

Nøgne Øs baltiske porter Gottes Hülfe in der noth slippes på nyåret.

”Bryggerne har ønsket å vente, slik at ølet kan modnes på flaske før det lanseres,” forteller Tom Young, markedsansvarlig hos Nøgne Ø. Ølet som har fått navnet Gottes Hülfe in der Noth slippes i januar 2015, er allerede en herlig godsak; dypt rød, lett fenolisk og røstet med toner av kaffe. Ølet hanket inn en finfin sølvmedalje under årets International Beer Cup i Yokohama, så det er bare å glede seg.

Navnet på ølet skriver seg fra den nest største sølvgruven på Kongsberg, en 765 meter dyp gruve som de kalte Gottes Hülfe in der Noth. Navnet betyr ”Guds hjelp i nøden”, og det er bare å konstatere at det er et fantastisk navn på et øl.

Fra porterens storhetstid: Det er interessant at de to premierte hjemmebryggene som brygges i stor skala i år, begge er av typen ’baltisk porter’. Dette er en øltype som ikke akkurat har vært overrepresentert her på berget, noe som både er synd og merkelig. Historisk sett har nemlig den baltiske porteren hatt gode kår i Norden, men i Norge har den aldri fått fotfeste. I Sverige har de Carnegie Porter som første gang ble brygget i 1835, mens finnene har Sinebrychoff Porter som visstnok kan dateres helt tilbake til 1819, to klassikere som har holdt seg overraskende godt.

Nydelige finske Sinebrychoff Porter har en historie som skriver seg nesten 200 år tilbake i tid.

På slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var porteren det mestselgende ølet mange steder i Europa, og da særlig i Storbritannia. I London ble porteren brygget i så store kvanta at det blir riktig å kalle det verdenshistoriens første masseproduserte øl. Britene utviklet også et sterkere, bitrere, tyngre og mer smakfullt øl som de eksporterte med skip til byene rundt Østersjøen. Ølet var sterkere og mer humlerikt fordi det skulle tåle overfarten. (Humlen har som kjent preserverende egenskaper, noe som gjorde at ølet var bedre rustet mot infeksjoner. Vi må allikevel gå ut fra at de første porterne hadde et syrlig stikk fra villgjær, i og med at man på denne tiden visste lite om gjær og gjærbehandling. India Pale Ale kom til verden omtrent på samme måte. Også den var sterkere og bitrere enn den tradisjonelle britiske pale alen, fordi den skulle takle sjøreisen til India. )

Katarina II var visstnok både glad i mørkt øl og hester.

Skilt ved fødselen: Den sterke porteren som ankom byene rundt Østersjøen, kjenner vi i dag under to forskjellige navn: baltisk porter og Russian Imperial Stout. I utgangspunktet var det neppe noen forskjeller mellom disse typene, men de har fått ulike navn på grunn av hvor i Østersjøen de ankom. Den baltiske porteren kom til Baltikum, mens det russiskimperiale ølet havnet innerst i Finskebukten, i Sankt Petersburg. En av dem som falt pladask for den sterke porteren var Katarina II, imperator av det russiske riket på slutten av 1700-tallet, og hun sørget for å få ølet importert i store mengder (først og fremst til seg selv). Vi må kunne anta at dette er opphavet til navnet Russian Imperial Stout (i dag stort sett Imperial Stout), selv om man ikke er helt sikre. Mytene rundt Katarina II er så mange, at det godt kan hende at dette er en historie som bare er forbasket godt funnet på. (Ifølge mytene var Katarina II også glad i hester på en særdeles lite delikat og ulovlig måte.)

Originalen? Britiske Well’s and Young’s påstår å ha brygget denne fantastiske imperial stouten slik den ble brygget til Katarina II i 1795.

Man kan fortsatt argumentere for at skillet mellom en porter og en stout, kun er av det språklige slaget slik jeg har gjort tidligere. I porterens storhetstid gikk den sterke utgaven av ølet under navnet Stout Porter, og fortsatt kan det være vanskelig – til tider umulig – å skille mellom en porter og en stout. Tidligere nevnte Sinebrychoff Porter som blir solgt i Europa som en baltisk porter, ble tidligere solgt i USA som en Imperial Stout, mens Nøgne Ø Porter som hos Ratebeer har status som en porter, blir sett på som et typeriktig eksempel på en baltisk porter hos BJCP (Beer Judge Certification Program). Porteren og stouten er i mange tilfeller så nært beslektet at til og med trente ølhunder tar feil.

Egenart: Det finnes likevel grunner til å skille ut den baltiske porteren som en egen type. For det første begynte man å brygge og utvikle egne portere i de baltiske landene (og også i land som Polen, Sverige og Finland), noe som ga dem egenart. Etter hvert ble det også vanlig å bruke lagergjær i de baltiske porterne i stedet for overgjær som er vanlig i stoutbrygging. Alkoholprosenten er vanligvis lavere i baltiske portere sammenlignet med dens russiske storebror – OG i den baltiske porteren ligger typisk på mellom 1.060 og 1.090, mens den stort sett ligger på mellom 1.075 og 1.115 i en imperial stout. – noe som følgelig også bidrar til mindre fylde. Jeg har smakt flere virkelig gode baltiske portere som jeg mener skiller seg vesentlig fra den imperiale stouten. Tidligere nevnte Koff Porter, polske Zywiec Porter og Thisteds Limfjord Porter er tre av dem, alle aldeles nydelige øl.

Polske Zywiec Porter er en av undertegnedes favoritter innen sjangeren.

I og med at porteren fikk en så stor utbredelse i land nær oss, er det merkelig at den ikke fikk fotfeste i Norge på 1800-tallet. Skipene som var fullastet med dette mørke ølet passerte deler av Norge på sin reise inn til Østersjøen, og det finnes enkelte spor i skriftlige kilder om at porteren ble både solgt og drukket av nordmenn tidlig i dette århundret. Men dette var neppe det samme ølet som ble sendt til det russiske tsarveldet.

Norsk porterbrygging: I en artikkel i Tobias skriver Bård Alsvik blant annet om Norges første landfaste bryggeri som ble startet av Johannes Thrane rundt 1800, et bryggeri som sleit med å konkurrere mot ”den slettere engelske Porter som både var et svakere og dyrere øl enn Thranes.” Dette harmonerer dårlig med den alkoholsterke og fyldige porteren, men kanskje engelskmennene anså Norge som et mindre viktig marked enn områdene i Finskebukten? Den engelske porteren kom nemlig i flere versjoner, og i takt med den økende populariteten ble det også jukset med ingrediensene. Malt var en dyr råvare, og bryggeriene erstattet deler av den med alt fra sukker og hamp til stryknin og opium. Ray Daniels skriver i boken ”Designing Great Beers” at den industrielle porteren utviklet seg til å bli et produkt ”the brewer himself probably would not drink”.

Christiania Porterbryggeri forsøkte seg i 1876 med en Double Porter.

Selv om norske bryggerier tidlig sverget troskap til de bayerske bryggetradisjonene, ble det også importert portere til Norge. I boken ”Næringslivets reisning i midten af det nittende aarhundre” av F. H. Frølich heter det at ”Fra London, hvorfra indføres en Mængde Porter-Øl, burde denne Bryggekunst læres, saa kunde mange Penge spares.” Det ble også gjort et par forsøk på 1800-tallet på å etablere bryggerier som spesialiserte seg på porteren, men de holdt ikke lenge. I boken ”Glimt av reiselivet før og nu” forteller Francis Bennet om sin far Thomas – mannen bak Norges første reisebyrå – at han også startet ”et porterbryggeri, men det gikk ikke, enda han fikk en brygger fra England hit – så vidt jeg vet i 1850-årene.” Det ble også gjort et forsøk i 1876 i Oslo med etableringen av Christiania Porterbryggeri. De kom på markedet blant annet med ølet Double Porter, altså en sterk porter. Det kan godt hende at flere norske bryggerier prøvde seg på porterbrygging på 1800-tallet, men særlig stor suksess kan de neppe ha hatt. (Tidlig norsk bryggerihistorie er dessverre sørgelig lite dokumentert, så hvis noen vet noe jeg ikke vet om denne historien, gi for all del beskjed i kommentarfeltet.)

Porteren er uansett tilbake igjen i Norge nå – det har den for så vidt vært en stund – og denne gangen med suksess. De to baltiske porterne, Polaris Baltisk Porter og Gottes Hülfe in der Noth, fyller et hull i det norske ølutvalget og er begge så gode, at det bare er å håpe at de blir brygget igjen og igjen og igjen.

—

Kilder: Ray Davies: «Designig Great Beers» (Brewers Publications, 1996/ 2000), Michael Jackson: «Michael Jackson’s Beer Companion» (Mitchell Beazley, 1994), Bård Alsvik: «Ølbyen Kristiania» (artikkel trykket i Tobias, tidsskrift for oslohistorie nr. 1/2010), Thorbjørn Frølich: «Næringslivets reisning i midten af det nittende aarhundre» (Kristiania, 1919) og Christen Pram: «Kopibøker fra reiser i Norge 1804-06″ (Norske kunst- og kulturhistoriske museer, 1964).

The post Porteren – Guds hjelp i nøden appeared first on Ølportalen.

Fredag 31.10 og lørdag 01.11 arrangeres ølfestivalen What’s Brewing på Tou Scene i Stavanger. Festivalen er nå utsolgt, men ta gjerne en kikk på de deltagende bryggeriene, og hvilke øl de har med, selv om du ikke har billett. Det kan være greit å danne seg et bilde av hva festivalen inneholder, slik at du kan kjøpe billett i tide neste år om det frister.

Ølfestivaler kan i hovedsak gjøres på to måter. En kan vandre inn og se hvor strømmen fører en og ta med seg de overraskelsene en finner, eller en kan legge litt arbeid i forberedelser og har en liste over hva en har planer om å smake. Vi anbefaler egentlig en kombinasjon der en sørger for å få med seg høydepunktene når det gjelder øl, men også tar seg tid til sosialt samvær og åpner opp for en og annen øl en muligens ikke hadde tenkt å smake.

Her er uansett listen over utstillere og øl slik den ser ut i dag. Legg merke til at enkelte øl er så ferske at ABV, og i et  tilfelle navn, ennå ikke er på plass. Det kan selvsagt komme endringer.

Listen ble sist oppdater 28.10 kl. 21:45

The post Ølliste for What’s Brewing appeared first on Ølportalen.

Tiden da Vinmonopolet kun hadde et beskjedent ølutvalg er definitivt over. Kun dager etter årets juleølslipp, kommer det et nytt storslipp. De aller fleste godbitene i novemberslippet gjemmer seg imidlertid i bestillingsutvalget.

Det kommer noen nye norske øl i det ordinære utvalget til Vinmonopolet. Austmann, som har hatt en lang rekke lanseringer på polet det siste året, har igjen noen nyheter på lager. Bryggeriet kommer inn med to nyheter i partiutvalget: Shetlandsporter og 3 Piruetter. Sistnevnte er en belgisk trippel med et alkoholvolum på seks prosent. I tillegg til Austmann, kommer 7 Fjell med Gamlehaugen Old Ale og Balder med Gammal-Ole. Haandbryggeriet har fått plass i testutvalget med Belgisk Pale Ale.

Mest i bestillingsutvalget

Novemberslippet gir plass til en rekke utenlandske øl, både fra tradisjonelle bryggerier og håndverksbryggerier. Og det er i bestillingsutvalget de fleste nyhetene kommer. I denne runden er det hele 89 øl som slippes. Av nyhetene kommer det flere øl fra det islandske bryggeriet Einstök, de amerikanske bryggeriene Founders og Sierra Nevada og det New zealandske bryggeriet Garage Project. Sistnevnte er kjent i Norge fra før gjennom sitt samarbeidsbrygg med Nøgne Ø, SummerSommer.

sDanske Mikkeller har slått ordentlig til i dette slippet med 17 øl (18 hvis vi teller med ulike flaskestørrelser). En av de mer spennende her er Årh Hvad? som er danskenes tolkning av den belgiske klassikeren Orval. De virkelig humleglade kan også glede seg over muligheten til å bombe smaksløkene med 1000 IBU. IBU står for international bitter units, og en vanlig IPA ligger gjerne rundt 60 IBU.

Skotske BrewDog står også for en stor del av nyhetene. Totalt kommer det 10 nye øl fra bryggerne i Aberdeenshire. Nyhetene inkluderer #Mashtag 2014 — et øl hvor sammensetningen av ølet er valgt av ølfansen til BrewDog — og U-Boat, en røyket porter som er brygget i samarbeid med Victory Brewing Company. Også Dog C, en imperial stout som er brygget i anledning 7-årsjubileet til BrewDog, er med i denne månedens slipp.

Belgiske klassikere

For de som er glade i belgisk øl, er det mye å glede seg til i dette slippet. I bestillingsutvalget kommer det flere belgiske klassikere, slik som Saison De Dottignies og XX Bitter fra De Ranke og Witkap-Pater Stimulo Blonde Ale. For de som ikke kan få nok at St. Bernardus Abt 12, blir er en magnumflaske på en og en halv liter inkludert i slippet.

Det er også gjort plass til en rekke flamske øl. Det flamske bryggeriet Veraeghe, som nok er mest kjent for Duchesse de Bourgogne, har en rekke øl med i denne månedens slipp, inkludert Ecth Kriekenbier. Dette er en flamsk tolkning av kirsebærøl. Ølet blir tilgjengelig for bestilling i to flaskestørrelser: en liten flaske på 33 centiliter og en større flaske på 75 centiliter.

Svartmetalløl fra Stavanger og USA

Det norske svartmetallbandet 1349 og en konsert i Minnesota i 2010, er utgangspunktet for et av ølene som slippes i dag. 1349 Black Ale er et samarbeidsbrygg mellom Lervig Aktiebryggeri, Surly Brewing og det nevnte bandet. Ølet er, i stil med bandet, et ektsremøl med et alkoholinnhold på hele 13,49 prosent. Det kombinerer smaker fra imperial stout, barley wine og (Double) India Pale Ale.

I bestillingsutvalget er det også flere norske nyheter. Oslo-bryggeriet Amundsen Bryggeri kommer med fire øl som spenner en rekke stilarter i dagens slipp: Røyk Porter, Oceans IPA, Black Bird Black IPA og Julie India Saison.

Nyheter i bestillingsutvalget november 2014

The post Storslipp på Vinmonopolet appeared first on Ølportalen.

Nøgne Ø har deltatt på European Beer Star 2014 og tatt hjem sølv for «Summer Sommer» (samarbeid med Garage Project) og bronse for deres Saison. Dette er en konkurranse der det deles ut tre medaljer i hver klasse. Noe som gjør at medaljene henger høyere enn i konkurransene der medaljer blir gitt utfra oppnådde poeng ved bedømmelse.

Markedssjef hos Nøgne Ø, Tom Young, gir følgende kommentar:

EBS er en av de mest anerkjente ølkonkurransene i verden.
I år ble den avholdt for 11.gang. Vi er selvfølgelig veldig stolte
over anerkjennelsen vi har fått for våre øl.

Vi gratulerer.

The post Priser til Nøgne Ø appeared first on Ølportalen.

Kjetil Jikiun, skulle ikke trenge noen nærmere presentasjon. For litt siden fikk han og Nøgen Ø besøk av den danske bryggelegenden Anders Kissmeyer. Anders er tidligere brygger og avdelingsleder i Carsberg, grunnlegger av Nørrebro Brygghus og i dag eier av Kissmeyer Beer & Brewing. Litt tabloid kan han beskrives som danskenes svar på Kjetil.

Disse to legendene brygget første gang sammen da Anders ledet Nørrebro Brygghus. Dette var Nøgne Øs første samarbeidsbrygg og resultatet Double Knot Brown lever nå videre som Nøgne Ø Imperial Brown Ale. Et glimrende øl som litt for mange overser i sin jakt på ferske IPAer og kraftige Imperial Stouts.

Denne gangen har de brygget en solbærporter, på vel 10% AVB og med det finurlige navnet Naked Kiss. Lanseringen av denne skjer på Verkstedet Bar, i Oslo, tirsdag 9/12 kl. 19:00. Entre er satt til 200,-  og inkluderer smaksprøver av 4 øl, der en selvsagt er Naked Kiss. I tillegg til de to nevnte herrer vil Tom Young fra Nøgne Ø være til stede for veilede og svare på sprøsmål. Etter smakingen vil mer godt øl fra Kissmeyer og Nøgne Ø være tilgjengelig på Cafe Sara og det forundrer oss ikke om de tre nevnte herrer blir å finne der og.

The post Jikiun og Kissmeyer lanserer Naked Kiss appeared first on Ølportalen.

Det har vært mange lanseringer for Nøgne Ø denne høsten, og denne uken var ikke noe unntak. Tirsdag var det nok et øl som skulle lanseres. Denne gangen et samarbeidsøl med danske Kissmeyer.

Brygger Anders Kissmeyer hadde tatt turen fra Danmark for være med på lanseringen. Han kom til et fullsatt Verkstedet Bar i Oslo. Mellom 60 og 70 personer hadde tatt turen for å få med seg det nyeste ølet fra Nøgne Ø og Kissmeyer – Naked Kiss – en imperial porter brygget med solbærsaft.

Naked Kiss er det første samarbeidsbrygget mellom Kjetil Jikiun i Nøgne Ø og Anders Kissmeyer på ni år. Den gang jobbet Kissmeyer for Nørrebro Bryghus. Helt siden det første samarbeidsbrygget – et øl som fortsatt lever videre som Nøgne Ø Imperial Brown Ale – har Kissmeyer og Jikiun i ønsket å lage et nytt øl sammen. Etter å ha diskutert flere muligheter, endte de opp med en kraftfull porter brygget med solbær.

– Vi ønsket å bruke nordiske råvarer, forklarte Kissmeyer under lanseringen. Totalt ble det brukt 1.000 liter solbær i et brygg på til sammen 5.000 liter. Og bærene har satt sitt preg på sluttproduktet. – Ølet har et syrlig preg som kan forveksles med hva du får fra brett, men det er bærene som gir syrligheten, kommenterte Kissmeyer.

Medbrygger Jikiun skulle egentlig også vært med på lanseringen, men han hadde fått forlenget en reise til Russland og kunne derfor ikke stille. De mange fremmøtte fikk imidlertid med seg en Anders Kissmeyer i storform som hadde mange historier både om Naked Kiss, samarbeidet med Nøgne Ø og Kjetil Jikiun og filosofien bak hans eget bryggekonsept.

I tillegg til Naked Kiss, fikk de fremmøtte også smake på tre andre øl fra Kissmeyer. Det skulle egentlig blitt servert et fjerde øl, men skumproblemer medførte at planene ble endret. De tre ølene som ble servert, Granskuds Vild Øl, Æble Lager og 1914, ga deltakerne et godt innblikk i bryggestilen til Kissmeyer.

– Min stil er ganske annerledes enn den til for eksempel Mikkeller. Jeg lager ikke kreaftige humlebomber. Det er det andre som kan bedre enn meg. Jeg lager øl som er lett tilgjengelige, men som likevel har en fin kompeksitet, fortalte Kissmeyer.

The post Folksomt på Naked Kiss-lansering appeared first on Ølportalen.

Vi har skrevet om de store sprikene i juløltestene, og litt om mulige grunner til disse forskjellene. Utfra dette har vi valgt å skrive personlige anbefalinger i stedet for en felles test der det litt spesielle fort vil forsvinne i mengden. Vi håper dette kan fungere som en liten hjelp i valget av øl til julefeiringen. Ølene vi hver har valgt er ikke satt opp i prioritert rekkefølge, og ha i bakhodet at når vi plukker bare tre vil det være mange gode øl som ikke kommer med.

Audun Paulsen Ibenholt

Juleøl, schmuleøl. Selv om jeg har en tendens til å kjøpe en del juleøl i jula, så drikker jeg likeså godt noe annet enn det bryggeriene definerer som juleøl og sparer juleølet til når det måtte passe. Her kommer tre/fire anbefalinger du kan drikke til jul, eller når som helst resten av året.

Ringnes Juleøl sterk

De gamle er eldst, men ikke nødvendigvis best av den grunn. Dette ølet fra Ringnes står seg derimot svært godt til mye forskjellig kjøtt, herunder ribbe. Et øl du gjerne kan drikke til julemiddagen hvis du er en av de som spiser svin med sprøstekt svor.Og det gjør ikke noe om du har noen av denne igjen etter jula, for dette ølet varer helt til påske og passer ypperlig til eksempelvis damping av lammekjøttet.

Haandbryggeriet Bestefar

Jeg husker ikke når eller hvor jeg drakk dette ølet første gang, men jeg husker at det var sabla godt. Den gangen var det en Winter Ale, og et eller annet sted på veien frem til i dag har ølet blitt en Christmas Ale, og Bestefar har fått på seg nisselue. Vent til etter maten med denne smaksbomben av et øl.

Nøgne Ø India Pale Ale / Kinn Vestkyst

Selv om de to er noe forskjellige IPAer klarer jeg ikke velge ut en favoritt til pinnekjøttet. Det handler kun om dagsform, da begge er fortreffelige. Det er uansett alltid lurt å ha noen IPAer på lur i jula for å kunne bryte med mye av det maltrike ølet og den tunge maten vi ofte trøkker i oss i høytiden. Du kan med andre ord kjøpe et par av begge uten anger.

Hugo Ivan Hatland

Utvalget av juleøl er blitt så stort, at det er vanskelig å kun plukke tre. Derfor nøyer jeg meg med to. Et klassisk juleøl og et som representerer den nye bølgen av håndverksbryggerier. Som hjemmebrygger vil jeg også slå et slag for å plassere egetbrygget øl på julebordet.

Nøgne Ø God Jul

Julen handler om tradisjoner, og dette ølet er i så måte blitt en meget god tradisjon. God Jul er blitt brygget siden 2003, der oppskriften er endret litt for hvert år som har gått. For undertegnede var dette ølet en gang i tiden en ordentlig øyeåpner i forhold til hva øl også kan være. Ølet er komplekst og mørkt, smaker av sjokolade, lakris og kaffe med et fint stikk av humle. Jeg foretrekker å gjemme dette ølet vekk et par år før det drikkes.

Aass Vellagret Juleøl

Dette ølet  het tidligere Aass Juleøl Premium, og er en av mine favoritter blant de klassiske juleølene på markedet. Fin fylde, god balanse, smak av karamell og tørket frukt, fin alkoholvarme. Det blir aldri feil å svelge ned julekakene med dette ølet.

Hjemmebrygget øl

Vi er flere og flere som brygger hjemme, og til jul i år har jeg brygget tre ulike øl. I februar i år brygget jeg en scotch ale på 8 % inspirert av Traquair House sin Jacobite Ale, et øl der maltet spiller hovedrollen og som således er det nærmeste jeg kommer et juleøl. Jeg har også brygget en fyldig brown ale og en IPA. IPAen er ikke av den ekstreme varianten – den klokkes inn på 6,5 % og har en IBU på 58 – og er ment å drikkes til pinnekjøttet.

Per Øyvind Arnesen

Som med vin kan man også pare ulike sjangere innenfor juleøl med mat. Lette, lysere øl til fiskeretter, tunge, røykpregede til pinnekjøtt og ribbe, men skal man ha en juleskinke eller et koldtbord vil man kanskje ha en mellomting. Ringnes juleøl i pol-utgave bruker å være friskt nok balansert til fiskeretter, og til koldtbordet er ofte den danske juleølstilen et godt treff (ikke så mye malt, ganske friske). Skal du ha noe som kan hamle opp med den kraftigste av julekosten er trikset å kjøpe inn kraftige juleøl (f.eks. Nøgne Ø God Jul eller Haandbryggeriets nissefamilieøl), og la det ligge et år eller tre. Kjøp gjerne en kasse, og smak mange årganger opp mot hverandre!

Sammy Myklebust

Jeg er en av dem som ikke er spesielt begeistret for de store mengdene med malttung dobbelbokk som har preget utvalget av norsk juleøl alt for lenge. Noe som gjør at jeg fort velger andre varianter og gjerne velger noe godt humlet innimellom også i juletiden, men samtidig passer det mørke tunge godt på vinterkvelder og anbefalingene mine er derfor preget av dette.

Kinn Solsnu

Dette er en av årets nykommere og den første Bièr de Garde som er brygget i Norge. Solsnu er langt lettere enn det vi vanligvis forbinder med juleøl her i landet. Det er lett syrlig og passer nok best til kalkun eller diverse varianter av fisk. Greit å ha i bakholdet når de lettere måltidene i juletiden skal planlegges.

Hansa JuleAle

Også en av årets nykommere og for meg en positiv overraskelse. Ølet er brygget for å ta opp konkurransen med Ringnes Julebokk, og med litt innarbeidingstid er det meget mulig at den inntar den rollen. Ølet er gjæret med både under og overgjær og har fått god tid til å gjære ferdig. Dette gir en et godt krydret preg uten at det er tilsatt krydder, samtidig som den tradisjonelle maltsødmen vi forbinder med norsk juleøl er ivaretatt. Dette er et øl som ikke skal serveres for kaldt.

Nøgne Ø Special Holiday Ale

For meg er dette rett og slett julestemning for flaske, og den passer helt glimrende på lille julaften når treet er pyntet og man bare venter på at freden skal senke seg i heimen. Dette er et øl som er tilsatt salvie, spisskummen (spisskarve), einer og kastanjer, i tillegg til de vanlige mistenkte (malt, humle, gjær og  Grimstadvann). Noe som selvsagt påvirker både smak og lukt, og ikke minst gir mengder av dette. En påvirkning og mengder som passer meg svært bra. (Her var det svært tett med Kinn Tomasmesse, men skal en begrense seg til tre, så skal en begrense seg til tre.)

Stian Krog

Jeg er nok det motsatte av det som blir kalt «hop head» i ølmiljøet, altså en som elsker øl med mye humle i. For ordens skyld: Det er utrolig deilig med en kraftig, bitter IPA eller en frisk og fruktig pale ale i ny og ne. Likevel ligger nok mitt hjerte mest hos de malttunge, søte øltypene som var dem jeg først falt for da jeg ble introdusert fot håndverksøl for mange år siden. Gammel kjærlighet ruster som kjent ikke, selv om jeg etter hvert har blitt glad i de fleste øltyper – hvert øl har sin tid. Likevel er det ikke alltid at det er juletemaet som lokker mest denne tiden av året, når jeg velger øl. Her er noen av mine favoritter: En til julematen, en til julekosen og en som er god å drikke på innimellom slagene.

Kinn Slåtteøl

Etter først å ha prøvd denne lette saisonen fra Kinn til pinnekjøtt på restauranten Hanne På Høyden i Bergen et par år tilbake, har Slåtteøl ofte vært høyt på listen min til den tradisjonsrike vestlands-julemiddagen. Funker for øvrig også bra til svineribbe, som jeg også spiser til jul. Den har en litt avdempet belgisk gjærprofil og en moderat bitterhet, som gjør seg godt til all den feite julematen.

Nøgne Ø Special Holiday Ale

Som «koseøl» er det vanskelig å trumfe dette solide samarbeidsbrygget som først ble brygget av Nøgne Ø sammen med amerikanske Jolly Pumpkin og Stone Brewing Company. Mørkt, sterkt, litt søtt men også komplekst i sitt krydderpreg, dog uten de tradisjonelle julekrydderne, men heller med eksotiske ingredienser som kastanje, hvit salvie og norske einebær. Godt når det er ferskt, enda bedre med et år eller fem på baken. Nam. Rett og slett.

Grans Julebrygg

Dette var et av butikkjuleølene som jeg falt for allerede før min tid som ølnerd, særlig når jeg tok regnestykket pris vs. kvalitet i betraktning. Et mørkt, men likevel tilgjengelig lagerøl som har et par hakk mer dybde i maltpreget enn svært mange av sine kollegaer i hyllene. Overraskende nok for mange kanskje, men jeg synes rett og slett dette et veldig greit og drikkbart «all-round» juleøl (f. eks. sammen med en liten akevitt til julefrokosten, for dem som er dekadente nok til den slags henfallenheter.) OBS! Må for all del ikke forveksles med Grans Juleøl, som ikke når denne varianten til knærne engang!

Tommy Holen Helland

Jeg er en av de som elsker malttunge øl, og dette viser seg i mine utvalgte øl til julekosen. Jeg liker også øl som gir meg noe bitterhet – og da spesielt til julemiddagen.

Kinn Tomasmesse

Dette er et øl som man kan nyte lenge. Espen Lothe, Kinn Bryggeris bryggerimester, brygget egentlig dette ølet til fjoråretslansering, men etter at man hadde smakt Tomasmessen fra året før, ble de enige om at dette skulle lagres ett år før det skulle bli solgt til kunder. Og for et valg. Dette er et øl med mye aroma av sjokolade, tørkede frukter og kaffe. Disse aromaene finner du igjen mår du smaker på det. Et fløyelsmykt øl med mye av alt, og som passer perfekt til peiskosen.

Kinn Julefred (6,5%)

Ser at jeg har lagt min elsk til Kinn Bryggeri når jeg skal velge ut mine favoritter til jul, men det er en grunn til dette. Kinn lager øl som passer ypperlig til julemat – og da spesielt til pinnekjøtt. Jeg har pinnekjøtt til julemiddag, og Julefred passer perfekt. De brente tonene i ølet parer perfekt til det fete og salte pinnekjøttet. En øl som har vært på mitt bord på juleaften de siste tre årene, og som kommer til å være der lenge.

Ringnes Julebokk

Dette er det første ølet i Norge som var ekstremt. En bokk på 9% er mye for en lager, men Ringnes fikser det ypperlig. Dette er et prefekt øl til desserten, enten det er multekrem eller riskrem. Ølet gjør seg også godt til å dampe pinnekjøttet i, eller som en avec helt alene.

The post Juleølet vi velger appeared first on Ølportalen.

De som er glade i øl lagret på eikefat har mye å se frem til. Gjennom de siste årene har Nøgne Ø utforsket en rekke kombinasjoner av øl og fatlagring. Nå kommer produktene fortløpende ut på markedet.

Det starter allerede 6. januar. Da lanseres Dragonwort Stout på Kick Malt & Mat i Kristiansand. Ølet er en imperial stout som er lagret på tidligere armagnac-fat. Det har blitt tilbud i en caskversjon på ulike festivaler i løpet av høsten, men er må flasket og klar for et større slipp. Ølet er kraftig – det er mesket med en hel kilo malt per liter vann – og det har et ganske høyt alkoholvolum, hele 14 prosent. – Målet var å lage et øl som ville tåle lagring og samtidig utfordre hva som er mulig å få til, forteller Edvard Hortemo til Ølportalen.

Ølet har blitt lagret hele 22 måneder på fat. Det er brygget med både bygg, hvete og rug. I tillegg er det krydret med karve, anis og stjerneanis. Hovedkrydderet i ølet er imidlertid estragon, og det er også fra dette krydderet ølet har sitt navn.

Dark Horizon

Dragonwort er et ekstremt øl, men det er et enda kraftigere øl som har ligget til lagring hos Grimstad-bryggeriet de siste årene. Mange har et forhold til Dark Horizon, en kraftig imperial stout brygget med kaffe, som nå er i sin fjerde utgave. Da siste utgave ble brygget, ble en del av brygget overført til brukte whiskyfat. Der har ølet nå kost seg i to år.

Fatlagringen har gjort at ølet – i tillegg til å bli mer komplekst i smaken – har blitt enda kraftigere. Lagringen har fått ølet opp i en styrke på hele 20 volumprosent alkohol. Lanseringsdato er foreløpig ikke bestemt, men det nærmer seg. Ølet er flasket og har fått navnet Dark Horizon 4.5. Det blir et eksklusivt øl. Kun 2.000 flasker vil bli tilgjengelig på markedet.

Fra den samme leveransen av whiskyfat som ble brukt til lagringen av Dark Horizon 4.5, har Nøgne Ø lagret ytterligere to øl: En imperial stout og noen fat med God Jul. Hva som vil skje med sistnevnte er fortsatt usikkert. Imperial stouten vil bli sendt ut senere i 2015 under det klingende navnet Imperial Stout Whisky Barrel. I likhet med Dark Horizon har også denne blitt lagret i overkant av to år på fat – den ble brygget i september 2012 – og den vil havne på en alkoholstyrke på rundt 12 prosent.

Edvard Hortemo i Nøgne Ø ser frem til en rekke lanseringer av fatlagret øl i 2015.

Rødvinsfatlagret saison

En annen fatlagret nyhet vil bli noe enklere å få tak i. Dette er  en spesialutgave av Nøgne Øs saison. Målet er at dette ølet skal komme inn i det faste sortimentet til bryggeriet. Det vil gjøre ølet til det første fatlagrede ølet som er i standardutvalget til Nøgne Ø.

Saisonen er lagret på rødvinsfat, og vil få en styrke på syv prosent, noe i overkant av styrken til den ordinære saisonen. Bryggeriet planlegger å lage en blanding av ulike årganger av rødvinssaisonen. Slik sett vil ølet dele lagringskvaliteter med en belgisk geuze – et øl som er en blanding av ulike årganger lambic.

Første batch er nå snart klar. Det fatlagrede ølet vil bli blandet med vanlig saison for å få et mer balansert øl. Andre batch er allerede satt til lagring. Når denne er klar, vil den blandes med første batch i tillegg til den vanlige saisonen. Den tredje batchen vil så blandes både med den første og den andre batchen.

– Målet med blendingen er å skape et mer konsistent uttrykk på ølet, forteller Hortemo. Og det er nettopp konsistens som kan være et stort problem med fatlagret øl. Problemet blir ikke mindre av at det ikke kan garanteres hvilke fat som er tilgjengelige. Nøgne Ø har imidlertid skaffet seg kontakter for å få god tilgang til fat slik at fremtiden til dette ølet skal være sikret.

Oppfølger til Aurora Australis på vei

Samarbeidsprosjektet Aurora Australis og Aurora Boralis gav mersmak for byggerne – både hos Nøgne Ø og australske Bridge Road Brewers. Nå er en oppfølger på vei. Som sist er konseptet at bryggeriene brygger det samme ølet, tapper det på eikefat og sender det til den andre siden av kloden.

Oppfølgeren til Aurora Australis er en belgisk tripel som ble brygget i august 2013. Den er sterk, lys og lett i kroppen med hyggelige toner av moden frukt. Etter bryggingen ble den overført til eikefat som tidligere er brukt til lagring av hvit australsk dessertvin.

De som ser frem til det nye Aurora Australis må smøre seg med litt tålmodighet. Nøgne Ø sikter seg inn mot en lansering før sommeren neste år. For de som virkelig ikke kan vente så lenge, er et alternativ å ta en tur til Australia. Der er Aurora Boralis 2 tappet og tilgjengelig for salg.

The post Mye fatlagret øl på vei appeared first on Ølportalen.

Fredagens slipp legger til hele 20 nye belgiske øl fra en rekke bryggerier til bestillingsutvalget. Flere av disse er også tilgjengelig i både små og store flasker.

I årets første slipp kommer det blant annet flere øl – totalt seks ulike typer – fra Brasserie De Silly. Fra før har bryggeriet hatt Silly Saison i polets utvalg. Januarslippet inkluder deres kjente Scotch Silly i to flaskestørrelser. Ølet vil bli tilgjengelig både i flasker på 0,33 liter og større flasker på 0,75 liter. I tillegg blir også en variant av ølet som er laget på cognac-fat tilgjengelig for bestilling.

Flere vil nok også glede seg til de nye surølene i bestillingsutvalget. Gueuzerie Tilquin kommer inn i bestillingsutvalget med Oude (Gueuze Tilquin)² à l’Ancienne og Stout Rullquin. Førstnevnte er en versjon av deres Oude Gueuze med høyere alkoholprosent. Det er en blanding av ett, to og tre år gammel lambic. Sistnevnte er en syrlig stout som har gjennomgått en andre gjæring på eikefat iblandet en åttendedel lambic. Ølet er så refermentert i seks måneder på flaske.

Det er også plass til et mindre belgisk bryggeri i månedens slipp. Fire øl fra det lille bryggeriet Brasserie Caulier kommer nå i bestillingsutvalget. Det kommer til varianter av Bon Secours som bryggeriet først fikk suksess med, og deres Paix Dieu. Sistnevnte er en belgisk trippel med en styrke på 10 prosent.

Nytt norsk

Etter en rekke slipp hvor det har vært mange nye øl fra Trondheimsbryggeriet Austmann, er det nå Sør- og Vestlandet som dominerer de norske nyhetene i bestillingsutvalget. Det kommer fire nye øl fra 7 Fjell og tre nye øl fra Lindesnes Brygghus. I tillegg er det to nyheter fra Nøgne Ø: Kriek of Telemark – som denne gangen har bær fra Buskerud – og Gottes Hülfe in der Noth. Sistnevnte er ølet som vant NM i hjemmebrygging i 2014 og er laget av Thomas Hellberg Hagen og Geir Ølnes.

Ringnes’ Baltisk Porter er et annet vinnerøl, utviklet av hjemmebryggerne Anders Christensen og Steinar Hamre. Ølet ble sluppet hos Vinmonopolet i september 2014 og spilte også en viktig rolle i Ringnes’ seier over Kinn i finalen av fjorårets Bryggeribråk på Håndverkerstuene i Oslo. Etter tapet lovet Kinn å laget et øl til ære for Ringnes. Dette ølet – Pryl Belgisk Dobbel – er nå klart og det kommer også med i januarslippet.

I bestillingsutvalget har det denne gangen også blitt plass til et helt ferskt bryggeri. Aja Bryggeri har så vidt startet opp produksjonen i de gamle lokalene til Haandbryggeriet i Drammen. Bryggeriet blir fra i morgen å finne hos Vinmonopolet med deres Lemmy Witbier.

Lite nytt i standardsortimentet

Selv om det bugner av nye øl i bestillingsutvalget, så skjer det ikke mye spennende i standardsortimentet til Vinmonpolet i dette slippet. Totalt kommer det åtte nye øl i basis-, parti- og testutvalget, men flere av disse er gamle kjennere i ny drakt. Hansas IPA Extra Spesial, Sierra Nevadas Pale Ale og BrewDogs Punk IPA kommer nå på boks. Tidligere har disse kun blitt solgt på flaske.

Mer spennende er det med tre norske nyheter. Austmann noterer seg en nyhet også i dette slippet med Gamle Eirik, en red ale på 5,6 volumprosent. Denne vil bli å finne i Vinmonopolets basisutvalg. Oslo-bryggeriet Grünerløkka Brygghus kommer med et nytt øl, Nighthawk India Red, som har fått plass i partiutvalget. Også Ægir får plass i partiutvalget med sin Skjeggjøld India Red Ale.

Nyheter i bestillingsutvalget januar 2015

The post Belgisk i årets første polslipp appeared first on Ølportalen.

Per Øyvind Arnesen satte stemningen med porter-skålen «porter! porter!», men det var de fire hjemmebryggerne som i fjor vant hver sin ølkonkurranse som stod i sentrum da Ringnes og Nøgne Ø inviterte til porteraften. – Dette er en videreføring av fjorårets norgesmesterskap i hjemmebrygging, innledet Stemningsskaper i Ringnes, Sigrid Strætkvern, til de mellom 80 og 90 personene som hadde tatt turen til Ringnes Festsal øverst på Grünerløkka i Oslo onsdag kveld.

Porteraftenen var en hyllest til de fire bryggerne Thomas Hellberg Hagen, Geir Ølnes, Anders Christensen og Steinar Hamre, men også til porteren. Det ble servert porter både på bordene og i maten. På menyen stod portergryte med porterbrød og porteraioli. Det ble også et porterforedrag ved nevnte Arnesen.

De to bryggerduoene vant hver sin konkurranse med en baltisk porter i fjor, og nettopp det at det var to baltiske portere gjorde kvelden spesiell. Selv med de historiske røttene den baltiske porteren har, også i Norge, har det ikke vært laget mange morderne øl i denne stilarten her i landet.

Hagen og Ølnes vant NM i hjemmebrygging med sin Gottes Hülfe in der Noth. For dem var det helt naturlig at det var en porter som skulle brygget til mesterskapet.
– Alt vi brygger blir til porter, forklarte de. Ølet har, i likhet med stilarten, historiske røtter. Gottes Hülfe er oppkalt etter den nest største sølvgruven ved Kongsberg Sølvverk.

– Navnet betyr «Guds hjelp i nøden». Da funnet av sølv ble gjort i gruven stod det dårlig til med sølvverket. Gruven reddet driften, og dermed alle jobbene i gruven, fortalte Hagen og Ølnes. Ølet er brygget med kun to typer malt og en type humle. Hagen pekte på at det er interessant at det er mulig å få så mye smak og nyanser ut av få ingredienser. – Oppskriften er laget med sikte på at det skulle være et øl mange kunne like. Det måtte selvfølgelig være mørkt, og også passe godt til mat, forklarte Hagen.

Som for tidligere vinnere av NM i hjemmebrygging, har Hagen og Ølnes fått muligheten til å brygge sitt øl hos Nøgne Ø. Gottes Hülfe in der Noth ble lansert på bestillingsutvalget til Vinmonopolet i januarslippet. – Det fascinerende å se at bryggeprosessen var ganske lik på Nøgne Ø som hjemme. Alt er selvfølgelig mye større, men det er de samme prinsippene. Det er godt å se at håndverket holdes i hevd, fortalte Hagen.

Saken fortsetter under bildet.

Per Øyvind Arnesen holdt foredrag om porter og dens historie.

Christensen og Hamre vant på sin side Ringnes’ porterkonkurranse i forbindelse med NM i hjemmebrygging, og fikk dermed brygge sitt øl hos Ringnes. Deres vinnerøl, Polaris Baltisk Porter, ble lansert tidligere i fjor høst. Under presentasjonen av ølet onsdag, la de to bryggerne vekt på skaleringsutfordringene ved å gå fra et lite hjemmebryggeroppsett til brygging i industriell skala.

– Vi skulle skalere opp brygget med en faktor på 1500, og vi måtte tilpasse brygget til bryggeutstyret hos Ringnes, fortalte Christensen til de fremmøtte. Han beskrev oppgaven som tøff, men en utfordring bryggeriet tok med stor entusiasme. Og det var ikke bare utfordringer med å brygge i stor skala.

– Vi fant fort ut at det er praktisk å brygge 30.000 liter av gangen. Du slipper å veie opp humlen nøyaktig. Det er bare å telle hvor mange sekker du skal putte opp i vørteren, sa Christensen til humring fra salen.

Mellom 80 og 90 ølinteresserte hadde møtt opp for å få med seg Porteraften i festsalen til Ringnes.

The post Feststemt ølkveld med baltisk porter appeared first on Ølportalen.

«Nøgne Ø har for lite plass», «Nøgne Ø skal flytte», «Nøgne Ø har tomt», «Nøgne Ø skal bygge», «Nøgne Ø til CB», og så videre. Ryktene har vært mange. Noen har det vært litt i, andre har vært ren fantasi. Det som er uomtvistelig er at Nøgne Ø har hatt for lite plass de siste årene, og at de har sjekket ut forskjellige mulige nye lokasjoner. Alle i Grimstadområdet – og nå har de bestemt seg.

Nøgne Ø flyttet inn i Rygene Kraftstasjon i 2005, men lokalene ble i minste laget allerede i 2009. Bryggeriet har siden den gang lett etter gode alternative plasseringer. Blant annet kom det i 2013 i orden en avtale med kommunen om tomt på Østerhus i Grimstad. Utfordringene her var store investeringer for å sikre nødvendig kapasitet og utvidelsesmuligheter. Da Hansa Borg kjøpte seg inn i bryggeriet i 2013 begynte en å legge kortene på nytt, og nå har en fått kabalen til å gå opp. Konklusjonene er at de kjøper Rygene Kraftstasjon, som de til nå har leid, og bygger nytt bryggeri i tilknytting til den eksisterende bygningen. 

Selve bryggeprosessen er planlagt flyttet over til det nye bygget. Dette vil få en grunnflate på 800 kvm. Frem til nybygget står ferdig i 2016, vil produksjonen fortsette som i dag. Når den så er flyttet over, vil det eksisterende bygget gradvis bli rehabilitert. Intensjonen er, i størst mulig grad, å tilbakeføre det 100 år gamle bygget til det opprinnelige eksteriørmessige utseendet. Det vil så bli brukt til bryggeriets fatmodningsprogram, som vi tidligere har omtalt. En planlagt heis vil sørge for lettere tilgjengelighet i de forskjellige etasjene i dette bygget, og bygget vil bli forbundet med det nye med en gangbro.

Nøgne Ø understreker at de også i fremtiden ønsker å være et åpent bryggeri og at det vil bli lagt til rette for omvisninger, smakinger og kulturelle arrangement. På sikt planlegges det også restaurant/ bar og en stor takterrasse på det gamle bryggeriet. De fire årvisse arrangementene (Hjemmebryggerdager (2-delt), Zwanze Day, og Juleølsmaking) kan også fort få følge av flere. Målet er intet mindre enn «en naturlig destinasjon for publikum», og «å trekke interesserte til Rykene og Grimstad».

The post Nøgne Ø har bestemt seg – de blir appeared first on Ølportalen.

Årets beste ølnyhet er mild som en kveldsbris, men la deg ikke lure. Kinn Kveldsbris er et solid håndverksøl med veldig gode egenskaper på matbordet. Det er et svært vellaget øl av typen belgisk pale ale som har stor anvendelighet, spesielt som matøl, men også som tørsteslukker gitt det moderate alkoholnivået på 5,5 prosent. Design- og konseptmessig føyer det seg inn i rekken av solide øl fra dette bryggeriet.

Kveldsbris årets nykommer

Når Årets Nykommer skal kåres er det nemlig ikke bare smaken som avgjør. Hele konseptet vurderes, fra flaskedesign til kommersielt potensial. Til sammen 41 øl var påmeldt til nykommerklassen. Det er bryggeriene selv som melder på. Hvert bryggeri kunne melde på inntil tre nyheter lansert mellom 15. oktober 2013 og 15. oktober 2014.

Ølene er smakt og markedsanalysert av en jury med bred fagkompetanse:

Trond Blindheim, rektor Markedshøyskolen, Steinar Killi, professor, Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo, Stein Øvre, designer, Creuna, Per Øyvind Arnesen, Ølportalen, Gustav Foseid, Norbrygg, Jørn Tore Persen, Ølakademiet og Aase E. Jacobsen, Apéritif.

I 2013 ble Vossa Pale Ale fra Voss Bryggeri årets mest innovative øl for sin brukt av einerlog i bryggingen – en veldig tradisjonsrik teknikk. I 2012 gikk Sur Megge fra Haandbryggeriet av med innovasjonsseieren.

Publikumsprisen til Ringnes Julebokk

Dette ølet har vært brygget hvert år lenge og begynner å få klassikerstatus. Det fikk overlegent flest stemmer av alle de 134 nominerte ølene i denne nettavstemningen hvor 2171 personer ga sin stemme. Publikum kunne gi inntil én stemme i hver kategori og fra én til seks stemmer totalt. Det var bryggeriene selv som stod for nominasjonene ved at de kunne melde på et ubegrenset antall fordelt på seks ulike kategorier.

Ringnes Julebokk ble dermed også vinneren i kategorien mørk lager/bayer/bokk.

De øvrige kategorivinnerne

LYS LAGER / PILS: Mai Helles Bock (6,0 %) (Ægir Bryggeri) 234

HVETEØL / BLOND / WIT: Nøgne Ø Blonde (4,5 %) (Nøgne Ø)

IPA: Kinn Vestkyst (7,0 %) (Kinn Bryggeri)

ALE: Lervig Lucky Jack (4,7 %) (Lervig Aktiebryggeri)

PORTER / STOUT / BARLEY WINE: Nøgne Ø Imperial Stout (9,0 %) (Nøgne Ø)

I 2013 ble Nøgne Ø Porter Årets Øl, i 2012 ble æren Ægir India Pale Ale til del, mens det i 2011 var Borg Bokkøl som fikk flest stemmer.

Kåringen gjennomføres for fjerde gang og er et samarbeid mellom Ølportalen, Norbrygg, Ølakademiet og Apéritif.

Årets Øl ble delt ut 31. januar på Norbryggs publikumsarrangement i Kanonhallen.

Dave Gardonio fra Ægir, Stephen Andrews og Tore Nybø fra Nøgne Ø viser frem prisen for årets øl.

The post Kinn Kveldsbris og Ringnes Julebokk er Årets Øl 2014 appeared first on Ølportalen.

Nøgne Ø er Europas eneste sakebryggeri og de utvider nå sin sake-porteføle med en musserende sake.

– Etter å ha brygget sake i flere år, kan vi fremdeles ikke omtale sakeproduksjon som en suksess. Allikevel fortsetter vi å utvikle nye sake-produkter, og det siste tilskuddet er altså Sparkling Sake, forteller markedssjef Tom Young.

Han beskriver drikken som en mild, lett, fruktig, musserende og forfriskende sake på 12,5 prosent. Som alle Nøgne Øs saketyper er den brygget med den eldgamle Yamahai-metoden, på 100 prosent Ginpu-ris fra Hokkaido i Japan.

– Yamahai-shikomi og Komoto er to variasjoner av en gammel måte å lage gjærstarteren for sake på. Metoden resulterer i en mer «funky» smak, men er mer tidkrevende enn moderne bryggemetoder, kan Young fortelle om metoden Nøgne Ø bruker for å brygge sine saker.

Fortsetter med sake selv om det er dårlig butikk

Som Young forteller, er sakeproduksjonen dårlig butikk for Grimstadbryggeriet, men de gir seg ikke.

– Dette gjør vi først og fremst fordi sake er et veldig spennende produkt. Det er verdens mest kompliserte alkoholholdige drikk å lage. I produksjonstid snakker man om måneder i forhold til uker når det gjelder øl, og det involverer kontinuerlig manuelt arbeid, utdyper Young.

En av grunnene til at sake er spennende er at de forskjellige typene sake har et meget vidt smaksspekter, basert på både ristyper og forskjellige produksjonsmetoder.

Young hevder at sakeproduksjonen og det faktum at det er dårlig butikk ikke går utover ølet bryggeriet brygger, ei heller prisen på det.

– Det er ikke slik at salget av øl må subsidiere sakeproduksjonen. I bryggeriets spede begynnelse tjente vi ikke penger på å selge øl heller, så det er vel en blanding av utforskertrang og stahet som gjør at vi fortsatt produserer sake, sier Tom Young.

At sakene til Nøgne Ø gjør det særdeles bra i sake-mesterskap er også noe som driver produksjonen videre. Nøgne Ø vant både gull, sølv og bronse i fjorårets London Sake Challenge i konkurranse med de beste japanske sakebryggeriene.

Sparkling sake en del av sake-familien

Sparkling Sake er en av flere saketyper, og selv om den tradisjonelle saken er den mest kjente, har Sparkling Sake en naturlig plass blant de forskjellige typene sake.

– Vi mener at Sake, og Sparkling Sake, bør være et naturlig valg til alle typer sjømat, og lette kjøttretter, kan Young fortelle.

Det er foreløpig ikke bestemt når Sparkling Sake kommer på markedet, men den lanseres trolig i løpet av våren på Izakaya i Oslo.

Du kan lese mer om sake på Nøgne Ø sine nettsider.

Smake på sake? Sparkling sake er foreløpig ikke tilgjengelig, men hvis du vil smake på vanlig sake kan du bestille det på Vinmonopolet.

The post Europas første musserende sake appeared first on Ølportalen.

Som vanlig er det i bestillingsutvalget du finner de virkelige godbitene, men noen spennende nyheter er det også i basisutvalget. Det norsk-polske samarbeidsølet til Nøgne Ø, brygget med polsk humle i samarbeid med AleBrowar, Chmiel Iunga IPA kommer nå til polets hyller. Et annet samarbeidsøl, Bæver Double White IPA, som er brygget i Flåm av Evan Lewis (Ægir) og Logan Plant (Beavertown).

Telemarksbryggeriet Veholt gjør sin introduksjon på Vinmonopolet med Jimmy Red. Flere andre norske nyheter og gjenlanseringer kommer også. Bergensbryggeriet 7 Fjell blir tilgjengelig med Kniksen Red IPA, og Mack Ølbryggeri kommer nå inn med Kristall Weissbier. I tillegg kommer det nå to påskeøl inn til Vinmonopolet, ett fra Klostergården Håndbryggeri og ett fra Kinn.

Det er imidlertid i bestillingsutvalget de mange og store nyhetene er. Noen godbiter er Humlehelvete fra Veholt og Dragonwort fra Nøgne Ø. Den baltiske porteren Gottes Hülfe in der Noth. Samarbeidet mellom Grünerløkka Brygghus og Tim Wendelboe, Finca Tamana Red Ale, er også et øl å glede seg til.

Totalt er det 62 nyheter for de ølinteresserte i bestillingsutvalget. Belgisk øl dominerer listen med 17 øl (om man teller danske overalt-bryggerne i Mikkeller som belgisk). Blant nyhetene finner vi øl fra blant annet Brasserie de la Senne og La Rulles, som bør være kjære bryggerier for de fleste kjennere av belgisk øl. Av de mer uventede og spennende nyhetene er to øl fra det lille bryggeriet Brasserie Fantôme. Det er også flere norske nyheter i bestillingsutvalget denne gangen. Flest øl kommer fra Vestlandet med fem nye øl fra 7 Fjell. Det er også plass til to nye øl, en speilt-saison og et humlet trippel, fra det nystartede Aja Bryggeri.

Vårens slipp gir også uvanlig mange nye øl fra vårt naboland i øst. Dette er takket være at Gotlands Bryggeri kommer inn i bestillingsutvalget med syv øl. Hovedsaklig variasjoner av pale ale og IPA. I bestillingsutvalget kan vi nå også stifte bekjentskap med det, for Norge, nye tysk bryggeriet, Flensburger Brauerei. De er listet med fem øl i dette slippet.

Du finner hele nyhetslisten i bestillingsutvalget i tabellen under:

The post Nytt stort ølslipp på Vinmonopolet appeared first on Ølportalen.

7. mars 18:30 inviterer Ølakademiet til Ølbryggers Middag. Det er øl fra Nøgne Ø som står i sentrum og representatner fra bryggeriet vil selvsagt være til stede og veilede gjestene gjennom ølet som serveres. Arrangementet skjer på PS: Hotel, Maridalsveien 13 C, like ved Mathallen.

Prisen er 1 190,- pro pers. Dette inkluderer:

• Aperitif
• 4-retters middag med øl i og til alle retter
• Kaffe

Påmelding kan gjøres via denne nettsiden.

The post Ølbryggers middag med Nøgne Ø (Oslo) appeared first on Ølportalen.

Det er jo artig at dere har fått Gottes Hülfe in der Noth på den lokale puben, vet folk at dere har laget det?

«Ja, det er veldig mange som vet det. Flere og flere. Da det kom på fredagen satt folk og venta og spurte «har dere fått ølen til Geir»? Det var det ikke vi som hadde sagt ifra om, folk hadde fått det med seg», flirer Thomas.

Ølet de vant NM i hjemmebrygging i 2014 med var først sendt inn til juleølkonkurransen i 2013, men der fikk den stryk. Tilbakemeldingen var at det var ikke et bra juleøl, men det var derimot en sabla bra porter. Den ble sendt inn til NM – som en porter – og der var mottagelsen adskillig bedre.

Nå brygger de oftere og oftere, og det må jo selvfølgelig være 7 slag til jul. De er jo kjent for å brygge portere, og jeg må jo spørre om det er snakk om 7 portere.

«Det var det det ene året. Men, nå har vi kommet oss litt utenom. Bokkporter, for eksempel. Neida, bokkøl og bayer og slikt som ikke smakte porter.» Geir kontrer: «Juleølet var jo heller ikke noe. Lyst Juleøl, man kunne jo se gjennom det!».

Men, hvorfor brygger dere så mye portere?

Thomas fortsetter, «Porteren var favoritten av det vi har brygget. Den blir stort sett alltid bra. Jeg begynte å brygge fordi det var spennende med øl. Det var ikke så mye å få tak i da, så vi forsøkte å utforske litt. Og så var det en sosial greie, det var noen kompiser som ble med. Vi sleit med å få tid til å møtes. Jeg kjøpte inn utstyr, og de var med.

Vi prøver jo å komme oss utenom porter. Men, vi så jo at det ble porter av den bitteren vår også. Den ble litt for mørk i smaken. Men, vi synes det er godt. Porteren er et anvendelig øl, og du kan matche det med veldig mye mat, og jeg bruker det mye i mat. Senest i dag før jeg dro, i pannekaker. Jeg bytter ut halvparten av melka med porter, det blir kjempegodt. Det funker i vafler også. Og pinnekjøtt. Porter er helt ypperlig til det, kan jo ikke finne på å bruke IPA til det, det blir bare tull.»

Dere har jo en mengde portervarianter, Geir nevnte at dere nå har laget en firkornporter. Var vinnerølet et førstegangsforsøk?

«Nei, det er basert på bayeren vår», svarer Geir. Thomas likte Aass bayer, og hadde lyst til å lage noe som lignet og spurte på forumet. Etter noen tips fra Gahr ble det en oppskrift. Det smakte ikke i nærheten av det de hadde tenkt, men det var godt. Etter litt justeringer på malttyper og mengder var den mer riktig. Juleutgaven hadde enda mer av alt og ble bra, selv om de gjerne skulle ha byttet ut sjokolademalten med Carafa.

Er det noen hemmeligheter med ølet?

«Bryggelogg.no» kommer det kontant fra Geir. Thomas fortsetter, «Vi kjører open source på alt. Vi skriver loggen vår, der ligger alt. Vi ser ikke noen grunn til å ha det hemmelig, vi har hatt mye glede av oppskriftene som ligger på forumet, og det er riktig å gi noe tilbake når vi finner på noe bra. Og så er det å la de andre prøve det.» «Om noen prøver seg blir det jo sikkert et anna øl. Det er jo oppskrifta til vårt bryggeri.», mener Geir.

De har et kjeleoppsett med 3 kjeler, og har bygget alt selv. De har jo kjøpt store kjeler og bygget i etapper, nå er det en 50l stålkjele til varmtvann og mesk i en 75l Blichmann-kjele, før de koker i en 100l-kjele. De liker ikke begrensninger, da er det greit å kunne brygge 50 liter av den styrken de vil. 50 liter delt på 2 bryggere mener de er en fornuftig mengde, holder man på en hel dag og sitter igjen med en snau kasse øl, så blir det litt kjedelig. Strøm henter Thomas fra hele huset, nå får de 6000W i kokekjelen. Alle ølene går på flaske, og kjenner du Thomas og Geir trenger du ikke å lure på hva du får til jul.

Hvordan var det å brygge hos Nøgne Ø?

Begge mener det var en kjempeopplevelse. «Vi brygget jo sammen med en som var veldig fersk. Han fulgte slavisk slik han var vant til å gjøre, og så kommer vi og roter til alt når vi ber ham om å gjøre sånn og sånn. Vi har jo våre ritualer, Geir skal ofre første del av tappinga. Han var jo livredd for å glemme dette her! Men, han var kjempeflink. De andre bryggerne var innom og pratet, å brygge hos Nøgne Ø var helt fantastisk. Vi ble jo møtt som profesjonelle bryggere.», sier Thomas.

Tom på Nøgne nevnte at bryggingen av NM-vinneren er et av høydepunktene i året også for de på bryggeriet. Men, har dere planer om å starte eget bryggeri og gå de i næringen?

Gutta ser rart på meg. Svaret er nei, sier Thomas: «Vi kan jo drømme om det, men dette er for gøy. Det er fint å brygge det vi liker, ikke brygge det vi må for at vi skal kunne tjene penger. Vi kan brygge det vi vil, til eget bruk. Det er veldig moro!»

Gottes Hülfe in der Noth er navnet på den dype, rike sølvgruva som reddet gruvesamfunnet Kongsberg med rike forekomster da den ble funnet. Gruva er åpen for besøkende, men er det lov å drikke øl i gruva?

De flirer. «Det er jo skjenkebevilling der inne, men jeg er ikke helt sikker på hvordan det er. Vi har jo tenkt å ta med en flaske inn. Ta oss en Gottes Hülfe in der Noth i Gottes Hülfe in der Noth. Det må vi bare gjøre.»

Ryktene sier også at det kommer flere portere fra Kongsberg til NM i hjemmebrygging i år. Juryene bør glede seg – Porter Porter!

The post Intervju med årets hjemmebryggere 2014 appeared first on Ølportalen.

Enkelte av våre lesere har etterlyst Chmiel Iunga IPA, som vi omtalte i vår artikkel om det nyeste slippet på Vinmonopolet. Denne var ikke å finne i butikkene og vi spurte Nøgne Ø, ved Markedsansvarlig Tom Young, hva som hadde skjedd her. Han gav oss følgende svar:

Tirsdag morgen:
I kantinen sitter bryggerne og drikker Chmiel Iunga IPA. Sensoriske vurderingsskjemaer blir fylt ut, samlet inn og oppsummert.

På et møte onsdag blir resultatet lagt frem:
Bryggerne liker ikke smaksutviklingen i Chmiel Iunga IPA!
Det er ikke snakk om bryggefeil eller usmaker. Kun at ølet har hatt en ugunstig smaksutvikling på flaske. IPA er ferskvare, og enkelte humletyper er mer flyktige enn andre over tid. Iunga var nok en slik humletype.

Bryggerne ønsker ikke at ølet skal lanseres.
– HÆ?
– Det skal lanseres på fredag! Flaskene er allerede distribuert landet rundt!
Bryggerne står på sitt: «dette er ikke det samme ølet som da det var ferskt, og vi kan ikke innestå for dette».

Operasjon tilbaketrekking iverksettes.
Vinmonopolet synes selvfølgelig at det er en særdeles dårlig idé å trekke et fullt salgbart øl to dager før lansering. Masse telefoner, eposter og forklaringer må til.

Vi beklager selvfølgelig at vi måtte gjøre dette, men kompromissløshet forplikter.

Tom Young
Markedsansvarlig
Nøgne Ø, Det kompromissløse bryggeri

Så får vi avvente og se hva Nøgne Ø gjør med dette ølet som ikke har feil, men heller ikke er helt som forventet. Kjenner vi dem rett vil det nok gjøre «come back» i en eller annen form.

The post Tilbaketrekning appeared first on Ølportalen.